Kjetil Fallan
Doktorgradsstipendiat, Institutt for byggekunst, form og farge, NTNU
Finn Arne Jørgensen
Doktorgradsstipendiat, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU
ER DET SLIK at mye designutøvelse kun har som oppgave å skape produkter som er livsstilsmarkører, i stedet for å gjøre hverdagen bedre for den enkelte?
Slik spør Erling Dokk Holm i sitt svar (9/6) på vår kronikk (2/6). Spørsmålet er både viktig og relevant, men skiller ikke tilstrekkelig mellom design som ideologi og design som praksis. Hvem er det egentlig som definerer symbolverdien i et produkt? Vi vil hevde at produsentenes, designernes og markedsførernes intensjoner ikke nødvendigvis samsvarer med forbrukernes forståelse og bruk av produktet.
Det er viktig å kunne skille mellom det medieskapte reklamebildet og folk flests hverdagslige forbruk. Økt refleksjon rundt de etiske aspektene ved designpraksis vil være et udelt gode. Men hvis samtlige designere på bakgrunn av moralske skrupler skulle nekte å delta i produktutvikling hvor merverdien i større eller mindre grad har egenskap av «livsstilsmarkør» ville resultatet i vårt markedsøkonomiske samfunn bli arbeidsledige designere, ikke bedre produkter.