Abstract til Brochmann-seminaret, Oslo, 2003.
”Norge vilde ikke vært det landet vi er stolt av idag, hvis vi ikke hadde fått våre elektriske kjøkkener, hvis metallskinnende renhet virker så folkeopdragende og gjør utlendingene misunnelige.” – Georg Brochmann (1937) Mennesket og maskinen. Øieblikksbilder av verden ved inngangen til en ny tidsalder. Oslo: H. Aschehoug og Co. Bind 2, s. 137
Brochmann mente at kjøkkenet, på lik linje med resten av samfunnet, sto ved ”inngangen til en ny tidsalder” på slutten av 1930-tallet. Det var i det elektriske, moderne og vitenskapelige at det nye samfunnet skulle skapes. Brochmann koblet ”det stolte landet” med elektriske kjøkkener, metallskinnende renhet med folkeoppdragelse. Nasjonsbygging, teknologi, hygiene og modernisering – alt møttes i kjøkkenet. Med dette uttrykte han en forståelse av kjøkkenet som var representativ for det vi kan kalle mellomkrigstidens husstelldiskurs. Dette kjøkkenet var imidlertid ikke et eksisterende kjøkkenet, det var en visjon han, som mange andre, søkte mot.
På 1930-tallet ble det lagt fram en rekke statlige innstillinger som foreslo å legge til rette for et mer rasjonelt husstell. I disse innstillingene kan man finne en sterk tro på at det var mulig å skape et nytt og bedre samfunn gjennom husstellet og kjøkkenet. Det ble sagt at tidene hadde forandret seg, og at husmødrene ble stilt ovenfor nye, moderne problemer. Vitenskapen ble trukket fram som et slags vidundermiddel som skulle hjelpe kvinnene til å tilfredsstille disse ”tidens krav”. I debatten om kjøkkenet søkte ulike kvinnegrupper å hevde seg selv, sin kunnskap, og skape seg en rolle gjennom fagliggjøring og profesjonalisering. Denne debatten fikk etterhvert feste gjennom organisering og institusjonalisering. Opprettingen av Statens forsøksvirksomhet i husstell og Statens opplysningskontor i husstell (disse er i dag slått sammen til SIFO, Statens institutt for forbruksforskning) på 1930-tallet var kanskje den viktigste av disse hendelsene.
Kjøkkenet kan dermed brukes som et metaforisk rom for å studere samfunnsutviklingen i mellomkrigstiden. Dette innlegget skal med utgangspunkt i kjøkkenet analysere den sterke koblingen som oppsto mellom forskning, opplysning og husstell på 1930-tallet, og hvordan denne ble brukt politisk. Det vil fokuseres på både enkeltaktører og organisasjoner som brukte sine posisjoner til å fungere som en slags meglere mellom egne ønsker og statlige tiltak, mellom kjøkkenet og vitenskapen, og mellom hjemmet og samfunnet. Hvordan var forholdet mellom disse aktørene, spesielt mellom kvinneorganisasjonene og staten? Hvilke aktører var det som drev utviklingen? Hvordan forandret forholdet mellom de ulike aktørene og institusjonene seg etter hvert som problemstillinger ble utformet og endret, samfunnsmessige rammer skiftet og husstelldiskursen fikk ”feste”? Analysen vil hovedsaklig være basert på de nevnte statlige innstillingene og institusjonene.